Skip to content

Sagaene

Utdrag fra Fagerskinna, fra ca. år 1220

Kapittel 29 – Kong Olav får landet

«Kong Olav hadde latt bygge et skip om vinteren; fremst i stavnen sto et hode som han selv hadde skåret. Dette skipet ble kalt Karlhovde, og kongen styrte det selv.

Da nå skipene hans var klargjort, holdt de ut etter Viken og la sine ut for Nesjar, innenfor Grenmar. Svein jarl samlet seg hær etter at kong Olav var  borte fra Trondheimen, bød ut allmenning om hele Trøndelag og Hålogaland, og alt som han for sørover hadde han ting med bøndene og hadde en svær hær. Han dro med denne hæren øst om Nesjar, og la seg i havn der. Kong Olav hadde mindre folk enn jarlen, likevel la kongen mot ham i havnen, og lot jarlen bu seg. Siden la han Karlhovde mot jarlens skip, tenget* (* bandt) stavnene sammen bord mot bord. Dette slaget sto palmesøndag. (…)

Dette slaget ble langt, og endte med det som Guds forsyn var til at kong Olav hadde seier, og ryddet mange av jarlens skip. Jarlen selv var nær ved å få sin bane, da skeiden* (* ekstra stort skip) hans bare så vidt unngikk å bli tatt, for kong Olavs menn hadde festet entrekroker i stavnrelingen. Jarlen ba dem da hogge av stavnen, og slik kom skipet fritt. Ved hjelp av mågen, Einar Tambarskjelve, kom jarlen seg bort. Einar huket et feste i skipet hans, og slik flyktet jarlen og hele hæren hans, så nær som de som fikk grid. Sigvat Skald sier det slik i Nesjar-visene:»

«Fra Vik om våren kongen for,
Uten å frykte, østfra,
Og fra nord kom jarlen.
– de skurte begge svarte skipsbord
Jeg kan fortelle om seierskipet som møtte ham,
Skar sundet, jeg var der, Da de møttes».

Heimskringla av Snorre Sturlason fra ca. år 1220

Kapittel 48

«Søndagsmorgen da det ble lyst, stod kong Olav opp og kledde på seg; han gikk i land og lot blåse til landgang for hele hæren. Så holdt han en tale til folket. Han sa til alle sammen at han hadde fått vite at nå var det ikke langt mellom dem og Svein jarl. «Nå må vi holde oss klare», sa han, «for nå blir det ikke lenge før vi møtes. Alle mann skal væpne seg straks, og hver skal ruste seg sjøl og det rom han har fått på skipet, slik at alle er ferdige når jeg lar blåse til oppbrudd. Så skal vi ro tett sammen, ingen må ro avsted før hele flåten ror, og ingen må vente lenge etter at jeg har rodd ut av havna, for vi kan ikke vite om vi kommer til å møte jarlen der han ligger nå, eller om de kommer mot oss. Og om vi møtes, og det blir strid, da skal våre menn ro skipene inntil hverandre og være ferdige til å binde dem sammen. La oss så først bare bruke skjoldet, og passe på våpnene våre så vi ikke slenger dem på sjøen og kaster dem bort til unyttes. Men når så kampen er kommet i gang, og skipene er bundet sammen, da får dere sørge for at striden blir så hard som mulig, og hver må kjempe så mandig han kan».

Utdrag fra Den Legendariske Olavssaga, trolig skrevet før år 1220

Vers 25-27

«Senere sa Einar Tambarskjelve til mennene sine at de skulle dra opp seglet på skipet hans. Da dette var gjort, kasta Einar ankeret i skipet til Svein jarl, og nød-tvunget seilte jarlen med Einar bort fra slaget (…).

Alt mannskapet til Svein jarl begynte til å rømme da han var borte. Men kong Olav hadde seier og gikk siden opp på land og fosterfaren, Sigurd Syr gikk med ham. De takket Gud for den seieren han hadde gitt dem og reiste der et stort kors på det stedet.

Olav la nå hele Norge under seg, og han ble tatt til konge i hele Norge. Olav gjorde ende på alle fylkeskongene i landet og hadde som den første etter Harald Hårfagre alene lagt under seg hele Norge fra Ægestaf* (* muligens Skjervøy i Nord-Troms) i nord og helt til Gøtaelv i øst. Olav var tjue år gammel da han kom til Norge, og han var konge i femten vintre».

Nesjarspelet

Tusen år etter Nesjarslaget, så Nesjarspelet dagens lys, som en del av jubileumsfeiringen. Nesjar Teaterforening jobber for ny oppsetning av publikumssuksessen fra 2016, sommeren 2018!

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS (SNK) ble opprettet ved stortingsvedtak i 1995 med hovedformål å formidle politiske, kulturelle og åndelig dimensjoner ved Olavsarven.

fra stiklestad.no

Etter jul dro Olav sørover via Gudbrandsdalen til Hedmark. Derfra var det mange folk som fulgte ham da han om våren samlet en hær og dro til Viken. Da hæren var fullt utrustet seilte Olav med en stor flåte til Tønsberg.

Svein jarl hadde like over jul samlet en hær i Trøndelag. Både Einar Tambarskjelve og en rekke andre lendmenn var med ham, selv mange av de som tidligere samme vinter hadde sverget troskapsed til kong Olav. Da flåten seilte forbi Rogaland slo Erling Skjalgsson følge med dem sammen med en stor hærstyrke. Så seilte de østover og la til ved Nesjar. Samtidig nærmet Olavs hær seg fra Viken.

Palmesøndags morgen holdt Olav tale om at det ikke var lenge før det ville komme til trefning med Svein jarl og hans følge. Han instruerte så sine menn nøye om hvordan de skulle opptre i kampens hete. Før han blåste til slag lot han synge messe for seg og ba alle om å spise og drikke. Da de deretter rodde ut av havnen fikk de se at jarlens folk allerede var væpnet og at de ved synet av kongens flåte begynte å binde skipene sammen og gjøre seg klare til kamp.

Kampen ble lang og hard og det var lenge usikkert hvilket utfall den ville få. Etterhvert falt det imidlertid så mange på jarlens side at Olavs menn gjorde seg klare til å storme jarlens skip. Jarlens menn flyktet. Svein jarl og de andre som var igjen rodde ut fjorden for å diskutere hva de skulle gjøre nå. Erling Skjalgsson foreslo at de skulle reise nordover for å samle en ny flåte og deretter igjen seile mot Olav. De fleste sa imidlertid at jarlen burde skaffe seg nytt mannskap utenlands, nærmere bestemt hos sin svigerfar svenskekongen. Einar Tambarskjelve støttet dette forslaget. Så skiltes flåten og jarlen seilte sammen med Einar Tambarskjelve sørover, mens Erling Skjalgsson og mange andre dro hjem. Da Olav så at jarlens menn dro hver til sitt bestemte han seg for å ikke angripe på ny. I stedet ble kongen og hans menn liggende ved slagplassen i noen dager og delte byttet mellom seg.

fra stiklestad.no

Etter slaget ved Nesjar dro Olav østover til Gøta elv. Elven hadde tidligere fungert som grense mot Sverige. Etter slaget ved Svolder i år 1000 var imidlertid den svenske kongen Olof Skötkonung på fremmarsj, noe som blant annet resulterte i utplasseringen av svenske ombudsmenn helt opp til Svinesund. Dette ville Olav endre og han drepte svenskekongens representanter. Dette skapte et forsterket behov for et militært støttepunkt mot svenskene i grensetraktene.

På reise opp Glomma fikk Olav se et nes som stakk ut ved Sarpefossen. Dette bestemte han at var et perfekt sted for å anlegge en borg. Han lot derfor bygge en voll rundt hele neset og innenfor ble det blant annet reist en kongsgård og lagt til rette for at handelsfolk og håndverkere skulle slå seg ned. Byen, som på Olavs tid gikk under navnet Borg, men i dag er kjent som Sarpsborg, skulle bli et viktig maktsentrum og en av Olavs viktigste tilholdssteder i de kommende årene.

fra stiklestad.no

Tidlig på året i 1030 brøt Olav Haraldsson opp fra Russland for å vinne kongeriket tilbake.

Motstanderne i Trøndelag og på kysten samla en hær mot han. Denne bondehæren skal ha vært dobbelt så stor som kongshæren.

Hærene møttes på Stiklestad 29. juli. Det fins en stor litteratur omkring dette slaget, men kildene er få, knappe og prega av legender, så slaget kan ikke rekonstrueres noenlunde sikkert i vår tid. I dag er også landskapet heilt forandra på grunn av seinere ras, så det er vanskelig å se for seg slagstedet fra 1030.

Etter tradisjonen døde kongen av tre sår. Først fikk han en alvorlig skade av et øksehogg. Da lente han seg mot en stein og kasta fra seg sverdet. De to andre såra var det høvdinger i bondehæren, Tore Hund og Kalv Arneson, som påførte han med spyd og øks.

De eldste kildene tyder på at slaget ikke var særlig langvarig og at kongen falt tidlig på dagen. Slaget på Stiklestad i 1030 skulle bli et symbolsk vendepunkt både for kristendom og kongedømme. Etterpå var det ikke alvorlig motstand mot kristendommen, og landet vart en del av den kristne europeiske kulturkretsen. Motstanden mot et gryende rikskongedømme fikk også en knekk, utviklinga mot en organisert stat med faste inntekter hadde tatt et langt skritt framover.

Olav Haraldsson

Olav Haraldsson

Fødsel og dåp

Oppvekst og vikingtog

Kongehylling

Kongsgjerning

Slaget på Stiklestad 1030

Slaget på Stiklestad 1030

Oppholdet i Gardarike

Veien til Stiklestad

Slaget 29. juli

Helgenkongen og helgendyrking

Helgenkongen og helgendyrking

Olavskirker

Symboler

Pilegrimstrafikken

Helgenkåring

Olavsarven etter reformasjonen

Spelet om Heilag Olav

Spelet om Heilag Olav 26., 28., 29. og 30 juli 2017 kl. 19.00

Foto: © Gro Raugland